Potetferie; en historisk dannelsesreise.
Share
Ja da, det var potetene som spilte hovedrollen på slutten av 1800-tallet og var årsaken til at skolebarna fikk en ekstra ferie. På gårdene trengte man alle de hendene man kunne oppdrive for å få potetene opp av jorda før frosten og vinteren kom.
I dag hadde det nok blitt uglesett og betraktet som "barnearbeid" hvis ungene hadde stått med rompa i været og gravd i iskald jord etter poteter. Den gangen måtte ungene hjelpe til - uten noen spørsmål om hvorfor, eller om de ville. Sånn var det bare.
Unger som ikke bodde på gård, reiste ofte til slektninger som hadde et småbruk - eller storgård, for den saks skyld. Var det en slags "dannelsesreise", mon tro?
I Oslo (og flere andre byer) hadde ikke barna poteter å ta opp, men de fikk ofte en sosial oppgave i stedet. På begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig at skolebarn brukte potetferien til å dele ut ved, torv eller kull til fattige familier i byen. Dette ble organisert gjennom skolene og sosiale tiltak, og ble sett på som en måte å lære barna både ansvar og nestekjærlighet. Også en "dannelsesreise"?
Mamma hjalp alltid til på hjemgården med å plukke poteter. Lite med SFO i Bjugn på den tida, så jeg måtte bli med. Husker hvor stolt jeg var da lønna ble utbetalt: 50 øre! Vi snakker om 1968, jeg var 10.. det tilsvarer 6,50 kr i dag. Men da kostet også en Kroneis -1 kr! Jeg brukte 25 øre på å kjøpe Sweet Mint -en knallrosa tyggis; jeg fikk 5 stk.
I 2025 eksisterer enn så lenge potetferien, eller høstferien.
I Norge estimerer man at 4 av 10 reiser ett eller annet sted, til utlandet eller innenlands. Det betyr at 60 % gjør som meg og holder seg hjemme!
Jeg skjønner godt at foreldre blir stressa for å gi barna sine tilbud i ferien, som de kan skryte av. Det er en enormt press om at det skal skje noe hele tiden. Og drar du til Frankrike er det langt mer anerkjent (av hvem?) enn om du drar i svømmehallen. Alt skal jo dokumenteres, må vite!
Men: er det barna som finner på disse reisemålene??? Neppe!
Min erfaring er at det er de voksne som bestemmer, og det er også de voksne som legger ordene i munnen på barna.
I mange år hørte jeg barna si etter ferier, at de "bare" hadde vært hjemme. Jeg svarte alltid: så heldig du var! Jeg lærte også at lærerens spørsmål etter ferien ikke var "Hva gjorde du i ferien?" Men: "Kan du fortelle om noe morsomt du gjorde hjemme i sommer"? Det slo an!
En ting mange foreldre kan slå seg til ro med: det er bra at ungene kjeder seg! "Generasjon prestasjon" trenger mer enn noen gang å ta en detox fra prestasjonssamfunnet de/vi lever i: barn og ungdom skal prestere på skolen, på fritidsaktiviteter - aktiviteter som er styrt av voksenpersoner. Så er det sosiale medier: alle vet hvordan de påvirker oss alle.
Så jeg tenker å slå et slag for kjedsomhet! En solid dannelsesreise- for mange.
Min datter, 8 år, kom inn fra leken i gata og spurte: mamma, hva skal jeg finne på?
Svar: sett deg i sofaen og kjed deg!
Hæ?
Svar: Jo, når du kjeder deg så finner du selv på hva du har lyst til å gjøre, det er jo bare du som vet det!
Litt senere kom lillebror inn og satte seg i sofaen. Hva gjør du? spurte jeg. Kjeder meg, svarte 5-åringen; jeg skal finne ut hva jeg har lyst til å gjøre.
Det å stimulere "kjedsomhetsgenet" gir barn (og voksne!) anledning til å reflektere og gå inn i oss selv og finne ut hva vi egentlig ønsker. Dette er ikke bare i øyeblikket, men også livsnødvendig for å overleve resten av livet. Snakk om "hjelp til selvhjelp", for ikke å si "hjelp til sjelhjelp"!
Den kommende uka skal jeg legge ut tips på FB om "what-to-do" i høstferien! Som en inspirasjon til din egen fantasi.
Berfin