Hjelp, dette blir skummelt!

"Forsøker jeg ikke, lykkes jeg ikke.
Forsøker jeg, lykkes jeg kanskje.
Derfor forsøker jeg.
For drømmer blir det ingenting 
ut av
før man våkner."

Ukjent forfatter, stjålet av meg. 

Det har tatt meg ett år å akseptere at jeg går over i en ny "tidsregning" etter fylte 67. 
Det er skapt en forventning til meg ut i fra min alder; at jeg skal "slappe av og nyte livet", at jeg skal "ta det med ro" og kjøpe meg en leilighet og reise for pengene mine. 
Jeg velger å tro at alle råd er velmenende, men at disse rådene er basert på hva de selv ønsker å gjøre med sitt liv. Da forstår jeg jo at "turbolivet" jeg ønsker meg, kan ta pusten fra noen og enhver. 
Vi mennesker er så forskjellige: hva vi tenker, hvordan vi kler oss, hva vi spiser, hvilke verdier vi har, hvilke prioriteringer vi gjør, ja, altså hvordan vi velger å leve. Vi er jo ikke gjennomsnittsmennesker, selv om vi blir sammenlignet med "gjennomsnittsmennesket". 
Jeg tenker det viktigste er å finne flokken sin ut i fra hvem vi er og hva vi ønsker.
Jeg har i alle fall funnet min nye vei, og det er godt! Jeg håper også at "flokken" utvider seg. 
Jeg har tre skarve uker igjen av lærerlivet mitt. Det er dette livet jeg pensjonerer meg fra, ikke fra resten av livet.
Jeg skal absolutt leve!
Gjøre hva jeg vil nå som jeg får frigjort 100% av tiden min og i tillegg får jeg penger for det uten å gjøre et eneste dagsverk! 
Nå kan jeg jobbe så mye jeg vil, med hva jeg vil, - og tjene mer. 
Jeg skal være min egen sjef uten å spørre andre enn meg selv. 
Hvilken lykke! spør du meg. 

Det er derfor jeg er her, på dragevev.no. 

For: Forsøker jeg ikke, lykkes jeg ikke. Forsøker jeg, lykkes jeg kanskje. Derfor forsøker jeg. 
Jeg gleder meg! 

   Berfin

«Vandrer, det finnes ingen vei. Veien blir til mens du går.»
(Caminante, no hay camino, se hace camino al andar) 
Antonio Machado (1875 -1939), en av Spanias mest elskede poeter.