Dødsrydding – en gave til både deg selv og dine

De siste årene har begrepet dødsrydding fått mye oppmerksomhet, ikke minst takket være den svenske boken Döstädning av Margareta Magnusson. Selv om ordet kan høres tungt og trist ut, handler det i praksis om noe som kan oppleves både frigjørende og meningsfullt: å rydde i egne eiendeler mens man lever, slik at både du og dine nærmeste får det lettere.

Jeg tror mange kjenner seg igjen i følelsen av å ha for mye ting. Skuffer som bugner, skap som nesten ikke kan lukkes, eller kjellere fulle av esker. Når man rydder opp mens man fortsatt har overskudd, får man ikke bare en enklere hverdag. Man gir også en stor gave til de som blir igjen. For hvem vil vel at barna eller familien skal bruke ukesvis på å rydde opp etter seg, uten å vite hva som er viktig eller ikke?

Dødsrydding kan derfor være en måte å ta ansvar og vise omtanke for de som står deg nær. Men også en anledning til å glede seg over å gi bort ting nå, mens du kan se gleden hos den som mottar.
Dessuten handler det for meg om å slippe dårlig samvittighet for rot som bare vokser. I tillegg til at jeg slipper følelsen av å kveles av unødvendige ting som opptar både skap og hodet. 

Det trenger ikke være komplisert å starte. Her er noen enkle grep jeg selv ville anbefalt:

Start smått – ta én skuff eller én eske om gangen.

Sorter bevisst – legg ting i bunker: behold, gi bort, selg eller kast.

Gi videre med glede – kanskje en datter vil ha et smykke, eller en venn en bok?

Ikke glem det digitale – rydd i gamle bilder, kontoer og dokumenter, og lag en oversikt over passord.

Ta vare på minnene – skriv ned små historier om gjenstander som betyr noe, eller fortell dem til familien.

For meg handler dødsrydding IKKE om slutten av livet, men om å leve lettere her og nå. Når man får oversikt, frigjør man både fysisk plass og mental energi. Det kan faktisk kjennes som å gi seg selv litt mer pusterom , samtidig som man fjerner en fremtidig byrde fra de man er glad i.

På den måten er dødsrydding ikke et ryddig punktum, men et verdifullt mellomrom: et rom for refleksjon, takknemlighet og lettelse. En gave som virkelig varer.

  Berfin