Blant mange drømmer er dette den største - og sterkeste!
Share
Denne uken var jeg på et frokostmøte i regi av#Næringsforeningeni Drammen: "Waterhole", med fokus på mangfold og inkludering. Blant flere dyktige bidragsytere var også NAV som la frem noen skremmende fakta og skyhøye tall om mennesker som står utenfor arbeidslivet i vårt distrikt. I tillegg fikk vi vite at NAV/Drammen utbetaler 25.00 kr per minutt i div. ytelser! WOW! Sånt blir det 5,6 milliarder av i løpet av året... NAV gjør mye bra de, men når noe ikke gir ønskede resultater- er det da behov for å tenke nytt? Tenke litt utenfor boksen? Ta sjansen på å prøve det uprøvde? Jeg tror det! Og her kommer "Blant mange drømmer er dette den største- og sterkeste" inn. Her kommer DrageVev og tufting med tuftepistol inn! Min filosofi er nemlig at opplevd mestringsfølelse er starten på å komme seg videre i livet. Jeg kjenner folk som har gått i loop på NAV i 11 år!, men har ikke kommet videre. Det er ikke det at hen ikke ønsker eller er lat! Tvert i mot: dette er et ungt, svært oppegående menneske som absolutt vil, som sliter med dårlig samvittighet for ikke å bidra til fellesskapet og som faktisk har mål! SÅ HVA ER PROBLEMET DA?! Ps! Det finnes ikke ett svar, men dog. Det hen har oppnådd disse årene, er å få bekreftelse på alt hen ikke får til: praksisplass 1: "klarte ikke", sjekk. Praksis 2: "Klarte ikke", sjekk...osv. i det uendelige. Så mye at hen automatisk konkluderer med "dette klarer jeg ikke" når hen blir stilt overfor en utfordring, liten eller større. Null opplevd mestringsfølelse, med andre ord! Det er kjempetrist! Jeg gråter! Jeg vet hva som bor i dette flotte mennesket! Nå er det ikke slik at MESTRING følger et gitt mønster; nei, veien til mestring er kronglete og gir både opp- og nedturer. Først og fremst er den individuell. Og når den er individuell, må også personen selv få være med å tråkke stien frem til veien og målet! For motivasjon kommer innenfra! Motivasjon ligger ikke i å krysse av i et skjema... Tufting med tuftepistol er en kul greie som ungdommer driver med andre steder i verden; Sør Korea, USA.. Det har bare ikke kommet til Norge i vesentlig grad ennå. Jeg vil være først! Jeg vil bruke tufting og tuftepistolen som verktøy fra utenforskap til medborgerskap! Tufting, tror jeg, kan være broen over til arbeidslivet - for noen eller mange! Fordi det innebærer: brukermedvirkning og selvbestemmelse, prøving og feiling (som er en forutsetning til på lykkes), rask progresjon og synlige resultater og et konkret produkt som gir selvtillit og positiv selvfølelse - og mestring! Mestring er også overførbart til andre situasjoner livet. Mestring er en lykkefølelse! Mestringsfølelsen er belønningen man får etter å ha "gått veien". (Anbefaler kap 2 i boken Kommunikasjon i relasjoner av Eide og Eide for videre fordypning om temaet!) DrageVev er klar for å ta denne utfordringen, til å tenke nytt om sosial innovasjon - hvis noen vil bli med på laget!
Denne uken var jeg på et frokostmøte i regi av #Næringsforeningen i Drammen: "Waterhole", med fokus på mangfold og inkludering. Blant flere dyktige bidragsytere var også NAV som la frem noen skremmende fakta og skyhøye tall om mennesker som står utenfor arbeidslivet i vårt distrikt. I tillegg fikk vi vite at NAV/Drammen utbetaler 25.00 kr per minutt i div. ytelser!
WOW! Sånt blir det 5,6 milliarder av i løpet av året...
NAV gjør mye bra de, men når noe ikke gir ønskede resultater- er det da behov for å tenke nytt? Tenke litt utenfor boksen? Ta sjansen på å prøve det uprøvde?
Jeg tror det!
Og her kommer "Blant mange drømmer er dette den største- og sterkeste" inn.
Her kommer DrageVev og tufting med tuftepistol inn!
Min filosofi er nemlig at opplevd mestringsfølelse er starten på å komme seg videre i livet.
Jeg kjenner folk som har gått i loop på NAV i 11 år!, men har ikke kommet videre. Det er ikke det at hen ikke ønsker eller er lat! Tvert i mot: dette er et ungt, svært oppegående menneske som absolutt vil, som sliter med dårlig samvittighet for ikke å bidra til fellesskapet og som faktisk har mål!
SÅ HVA ER PROBLEMET DA?!
Ps! Det finnes ikke ett svar, men dog.
Det hen har oppnådd disse årene, er å få bekreftelse på alt hen ikke får til: praksisplass 1: "klarte ikke", sjekk. Praksis 2: "Klarte ikke", sjekk...osv. i det uendelige. Så mye at hen automatisk konkluderer med "dette klarer jeg ikke" når hen blir stilt overfor en utfordring, liten eller større. Null opplevd mestringsfølelse, med andre ord!
Det er kjempetrist!
Jeg gråter! Jeg vet hva som bor i dette flotte mennesket!
Nå er det ikke slik at MESTRING følger et gitt mønster; nei, veien til mestring er kronglete og gir både opp- og nedturer. Først og fremst er den individuell. Og når den er individuell, må også personen selv få være med å tråkke stien frem til veien og målet! For motivasjon kommer innenfra! Motivasjon ligger ikke i å krysse av i et skjema...
Tufting med tuftepistol er en kul greie som ungdommer driver med andre steder i verden; Sør Korea, USA.. Det har bare ikke kommet til Norge i vesentlig grad ennå.
Jeg vil være først!
Jeg vil bruke tufting og tuftepistolen som verktøy fra utenforskap til medborgerskap! Tufting, tror jeg, kan være broen over til arbeidslivet - for noen eller mange!
Fordi det innebærer:
brukermedvirkning og selvbestemmelse, prøving og feiling (som er en forutsetning til på lykkes), rask progresjon og synlige resultater og et konkret produkt som gir selvtillit og positiv selvfølelse - og mestring!
Mestring er også overførbart til andre situasjoner livet.
Mestring er en lykkefølelse!
Mestringsfølelsen er belønningen man får etter å ha "gått veien".
(Anbefaler kap 2 i boken Kommunikasjon i relasjoner av Eide og Eide for videre fordypning om temaet!)
DrageVev er klar for å ta denne utfordringen, til å tenke nytt om sosial innovasjon - hvis noen vil bli med på laget!